Som markedsjef eller daglig leder har du ansvar for å synliggjøre bedriften din. Det er mange måter å gjøre det på og mye man må tenke på. Vi mener at det beste er å markedsføre seg digitalt og her forklarer vi hvorfor.


Det er flere flater å annonsere på. Hvilken er mest lønnsom? Hvor er man mest synlig? Det er mange spørsmål en markedssjef må ta stilling til når man vil synliggjøre bedriften sin. Som ansvarlig for markedsføring av en hvilken som helst bedrift har man tanker om at det er viktig å bli sett. Og man vil bruke pengene der de kommer best til nytte. For det er viktig at man ikke bokstavlig talt kaster penger ut av vinduet når man skal velge markedsplass.

Det er fortsatt mange bedrifter og merkevarer som sverger til annonsering på papir. Det er vel og bra, men er det det beste for bedriften? Det er fortsatt en stor andel av den norske befolkningen som fortsatt leser papiravisen og som ikke har gått over til den digitale utgaven. Men de tilhører mest sannsynlig den eldre generasjonen da den yngre gruppen leser aviser på mobil og nettbrett. I vår digitale verden er det veldig få som sitter på bussen, toget eller trikken og blar i papirutgaven av Aftenposten, VG eller Dagbladet. Igjen, de tilhører mest sannsynlig den eldre generasjonen. Poenget mitt er at dersom du skal annonsere bør du tenke på hvilken målgruppe du vil treffe.

Banansalg

Mot slutten av 2014 startet Ingebrigt Steen Jensen og reklamebyrået hans "Alle Gutta" en debatt om hvor vidt annonsering i avis er like effektivt som på digitale flater. Steen Jensen sier til Kampanje at avisannonsering fortsatt er veldig viktig. De kjørte en kampanje for Bama gjennom hele 2014 og målet med kampanjen skulle endre avisenes og papirannonsenes omdømme. Annonsen var for bananer og Steen Jensen mener avisannonsen kunne gi mersalg på 250.000 bananer i uken. I annonsen stod det følgende:

 
Bananer er et av dagligvarehandelens desidert største produkter og salget går opp med over 5% i 2014 (…) Hva har Bama gjort for å få til dette? De har rykket inn en ny helsides bananannonse hver eneste lørdag i VG Helg (…)

 
Hadde Ingebrigt Steen Jensen grunnlag for og bevis for å kunne påstå dette? Hvor mange som leser en avis eller om en avisannonse har ført til økt salg er ikke målbart. Nå er det vel sånn i dag og har alltid vært at avisannonser ikke er klikkbare. Jeg har hørt noen si at selv om det selges én avis så er det mange som leser akkurat den avisen. La oss si at du kjøper en avis før du går på toget og når du skal gå av legger du den fra deg i setet ditt. Da kan de hende det er noen som plukker den opp og leser den samme avisen. Men dette er heller ikke målbart.

Og hvor ofte legger du som avisleser merke til en annonse? Jeg vet med meg selv at det er sjelden jeg blir sittende å lese eller se nøye på en annonse i en avis. Hvorfor? Jo, fordi det er ikke sikkert annonsen er ment for meg. Det skal derfor mer til for at jeg tar meg tid til å se nøye på en annonse med mindre den appellerer til meg direkte. Det er mulig jeg har dårlig hukommelse, men det er veldig få annonser jeg har sett som har satt sine spor. Derfor vil annonser direkte rettet mot en målgruppe det som fungerer best. De annonsene er digitale.

Det er altså vanskelig å måle eller vite hvor mange som har bitt seg merke i en spesifik annonse. For det er mange faktorer som avgjør et salg for et produkt. La oss si at Elkjøp reklamerer for et produkt i lokalavisen din. Du blir bevisst på produktet, men det er ikke dermed sagt at du velger akkurat det produktet eller at du i det hele tatt handler hos Elkjøp. Du husker at du har sett produktet, men ikke fra hvilket merke. Kampanjen for bananer og uttalesene fra Steen Jensen sørget for et raid av innlegg og artikler fra forståsegpåere om avisartikkelens virkning. Det som hovedsaklig ble sagt i etterkant var at papirannonsen ikke har samme funksjon som en digital annonse.

 

Avisene blør

I begynnelsen av februar la Schibsted frem sine tall for 2014. Tallene viser et underskudd på 108 millioner kroner før skatt. Det er lang under hva som var forventet. I 2013 hadde Schibsted et overskudd på nærmere én milliard kroner. Årsaken til nedgangen skyldes at rubrikkselskapet Finn ikke har vært den pengemaskinen mediekonsernet trodde. Alle mediehus møter tøff konkurranse fra selskaper som Facebook og Google. Tidligere i februar varslet Facebook at de kommer med noen nye funksjoner som skal gjøre det lettere for brukerne å kjøpe og selge via nettsamfunnet. De nye funksjonene er mest aktuelle for medlemmer av kjøpe- og selgergrupper. Facebook får nemlig sin egen "selgerknapp" hvor medlemmene kan legge til en beskrivelse av det som er til salgs, velge pris og et leverings- eller hentested for produktet. Med denne funksjonen tar de opp konurransen med Finn.

 

Hvorfor annonsere på Facebook

Selv om aviser er en stor del av våre liv og har vært det i lang tid er det mange eksperter som mener papiravisene har hatt sin levetid. Hvis du spør en person om de kan gi deg et eksempel på hva de ikke kunne klart seg uten er svaret ganske ofte "telefonen min". I vår digitale verden har vi tilgang til alt via mobilen; venner, bilder, spill, epost, radio, TV og aviser. Det er som Jim Carrey sier i filmen Cable Guy fra 1996: "You can watch the Louvre on one channel or watch female mud-wrestling on another. You can do your shopping at home or play Mortal Kombat with a friend in Vietnam."

 
Nærmere 80 prosent av den norske befolkningen har en brukerprofil på Facebook og over 78 prosent bruker nettsamfunnet daglig. Dermed kan du være helt sikker på at uansett hvem du skal annonsere til så finnes de på Facebook.

 
Så til poenget! Siden "alle" har mobiltelefon i dag og "alle" bruker store deler av dagen foran en skjerm, hvorfor skal du ikke annonsere digitalt? Det enkle og raske svaret er fordi det virker. Men det å bestemme seg for hvor man skal annonsere kan være skremmende. Google AdWords tilbyr fremtredende, effektive og lønnsome kampanjer. Dersom du allerede har testet annonsering på Google kan du gjøre det samme på Facebook, men nettverkssamfunnet er et enklere sted å annonsere. Årsaken til det er fordi den største delen av kundemassen din er på Facebook. Enten du vil selge til jenter i alderen 18 til 24 eller til menn i alderen 30 til 55, så er de på Facebook. Tenk deg hva du vil ha ut av markedsføringen din. Facebook dreier seg, i starten, litt om å prøve og feile. Det er viktig at du finner din "tone of voice" og finner ut hvordan du vil prate med kundene dine. Som vi har skrevet om tidligere i blogginnlegget om Atlas har Facebook helt unike målrettingsverktøy. Annonser på Facebook retter seg mot brukernes demografi og interesser. Dermed kan du eksludere de personene som ikke er relevante for deg. Med en papirannonse treffer du bortimot alle, uavhengig av hvor de bor eller om de er i riktig alder. Mulighetene er uendelige. Og med så mange muligheter og kombinasjoner tilgjengelig er du sikker på at budsjettet ditt bare blir brukt på den målgruppen som er mest relevant. Det igjen betyr at du får valuta for pengene selv med et lite budsjett. Med såpass sofistikerte målrettingsverktøy tilgjengelig er du også sikker på at annonsen din blir sett av målgruppen når de er i rett modus.

Så kraftig som annonseringsplattformen til Facebook er, er det overraskende hvor mange bedrifter som ikke benytter seg av det. Som et resultat, dersom dine konkurrenter ikke annonserer eller gjør det bra, kan din bedrift utnytte fordelene ved å dra kunder du ellers ville ha tapt. Ved å bli lagt merke til, øke bevisstheten og prate med dem, kan du få nye potensielle kjøpere og kunder som blir loyale til din merkevare.

Det er ikke noe revolusjerende at vi som digitalbyrå foreslår at din bedrift bør markedsføre seg via digitale kanaler. Men vi vet at det fungerer og har kunder som sier det samme. Har du spørsmål eller trenger du hjelp med digital markedsføring? Ta kontakt med oss for en uforpliktende prat.